{"id":1961,"date":"2016-12-08T03:49:14","date_gmt":"2016-12-08T02:49:14","guid":{"rendered":"http:\/\/dronesonen.hibu.no\/?p=1961"},"modified":"2016-12-08T04:35:20","modified_gmt":"2016-12-08T03:35:20","slug":"kretser-sensorer-og-driverkretser","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/dronesonen.usn.no\/?p=1961","title":{"rendered":"Kretser, sensorer og driverkretser."},"content":{"rendered":"<h2 style=\"text-align: left\"><strong>ELEKTRONIKKEN I PROSJEKTET<\/strong><\/h2>\n<p style=\"text-align: left\">Her kommer en s\u00e5rt etterlengtet oppdatering fra den mystiske elektronikkgjengen i prosjektet iGrow. Siden vi har egen lab hjemme med det vi trenger av utstyr har vi de fleste tirsdager prioriotert \u00e5 styre p\u00e5 der. Denne posten skal fors\u00f8ke \u00e5 vise arbeidet som ligger bak den ferdige prototypen.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\"><a href=\"http:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/Aktiv-kobling2.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-full wp-image-2040\" src=\"http:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/Aktiv-kobling2.jpg\" alt=\"aktiv-kobling2\" width=\"2653\" height=\"2159\" srcset=\"https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/Aktiv-kobling2.jpg 2653w, https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/Aktiv-kobling2-300x244.jpg 300w, https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/Aktiv-kobling2-768x625.jpg 768w, https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/Aktiv-kobling2-1024x833.jpg 1024w\" sizes=\"auto, (max-width: 2653px) 100vw, 2653px\" \/><\/a><\/p>\n<p style=\"text-align: left\">M\u00e5let med prosjektet er \u00e5 gi kunden et produkt som gj\u00f8r at plantestell er en saga blott. Det \u00e5 kunne l\u00f8srive seg fra vannesykluser, reise bort p\u00e5 ferie uten bekymring for plantenes ve og vel eller om man rett og slett er litt distr\u00e8 er ikke lenger et problem for en planteeier. Systemet skal ivareta planten og gi den det klimaet den trenger. For \u00e5 oppn\u00e5 dette trenger vi noen sensorer.<\/p>\n<ul style=\"text-align: left\">\n<li><span style=\"text-decoration: underline\"><strong>Sensorer<\/strong><\/span><\/li>\n<\/ul>\n<p style=\"text-align: left\"><em><strong>FSR &#8211; Force sensitiv resistor<\/strong><\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Dette er en variabel motstand som \u00f8ker eller minsker motstanden relativt til kreftene den opplever \u00e5 bli utsatt for. Den er fin til for eksempel si noe om vekten til en gjenstand.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\"><a href=\"http:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/fetch.php_.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-full wp-image-2041\" src=\"http:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/fetch.php_.jpg\" alt=\"fetch-php\" width=\"388\" height=\"281\" srcset=\"https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/fetch.php_.jpg 388w, https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/fetch.php_-300x217.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 388px) 100vw, 388px\" \/><\/a><\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Sensoren fungerer ved at to lage er adskilt og ved \u00e5 presse dem sammen minsker motstanden i komponenten. Denne egenskapen utnytter vi til \u00e5 si noe om vekten til en gjenstand, i dette tilfellet en potteplante. Siden den er en variabel motstand s\u00e5 lager vi en spenningsdeler med en 10k motstand og FSR. Vi kobler oss da p\u00e5 mellom dem og m\u00e5ler spenningen som endres pver 10k motstanden.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Bruken av denne ga oss muligheten til \u00e5 forbedre v\u00e5re algoritmer for vanning. Proben vi m\u00e5ler jordfuktighet med er ikke veldig n\u00f8yaktig og ved \u00e5 la den fungere mer eller mindre som en bryter. Om proben sier at det er t\u00f8rt OG FSR sier at vekten er liten er det tid for vanning. Om vekten er h\u00f8y og proben sier den er t\u00f8rr s\u00e5 f\u00e5r den ikke vanne da vekten skyldes vannet.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\"><em><strong>Soilhumidity probe<\/strong><\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Dette er ogs\u00e5 en variabel motstands sensor som endrer motstanden basert p\u00e5 ledevnen mellom to ledere som ikke har kontakt. Ved \u00e5 putte sensoren i et medium som har ledeevne kan vi si noe om EC(electricity conductivity).<\/p>\n<p style=\"text-align: left\"><a href=\"http:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/Moisture_sensor.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-full wp-image-2042\" src=\"http:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/Moisture_sensor.jpg\" alt=\"moisture_sensor\" width=\"425\" height=\"261\" srcset=\"https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/Moisture_sensor.jpg 425w, https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/Moisture_sensor-300x184.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 425px) 100vw, 425px\" \/><\/a><\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Det vi m\u00e5ler er rett og slett hvor mye motstand som befinner seg mellom de to lederne. Ved \u00e5 bruke denne egenskapen kan vi si noe om fuktigheten i jord. T\u00f8rr jord leder vann d\u00e5rlig, men v\u00e5r jord leder vesentlig bedre. Dette gj\u00f8r at vi kan differensiere mellom t\u00f8rt og v\u00e5tt medium. Denne er ogs\u00e5 satt opp i en spenningsdeler for \u00e5 m\u00e5le spenningendringen i spenningsdeleren. Spenningsdeleren er satt sammen av senoren og en 650k motstand. Det er dette vi bruker for \u00e5 si noe om tilstanden i mediumet.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Da vi forsket p\u00e5 denne sensoren fikk vi sv\u00e6rt ustabile verdier ut. Dette var hovedgrunnen til at vi valgte \u00e5 implementere FSR sensoren. Ved \u00e5 software smoothe verdiene til jordproben kan vi f\u00e5 litt bedre resultater ut. Dette ble l\u00f8st med en for-l\u00f8kke som regner ut snittverdien av et gitt antall m\u00e5linger istedet for \u00e5 stole p\u00e5 tallet fra en avlesning. Om man i tillegg avveier for vekt vil resultatet resultatet bli bra.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\"><em><strong>Temperature\/RH-sensor<\/strong><\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Temperatur sensoren v\u00e5r er en DHT sensor vi hadde liggende som har b\u00e5de temperatur og relativ luftfuktighetsm\u00e5ler. Den m\u00e5ler fuktighet ved hjelp av en kondensator og temperatur ved bruk av en thermistor, en temperaturavhengig motstand.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\"><a href=\"http:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/humidity-temperature-sensor-dht22-500x500.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-full wp-image-2043\" src=\"http:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/humidity-temperature-sensor-dht22-500x500.jpg\" alt=\"humidity-temperature-sensor-dht22-500x500\" width=\"500\" height=\"500\" srcset=\"https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/humidity-temperature-sensor-dht22-500x500.jpg 500w, https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/humidity-temperature-sensor-dht22-500x500-150x150.jpg 150w, https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/humidity-temperature-sensor-dht22-500x500-300x300.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 500px) 100vw, 500px\" \/><\/a><\/p>\n<p style=\"text-align: left\">N\u00e5r temperaturen i omgivelsene til thermistoren endrer seg vil motstanden ogs\u00e5 endre seg proporsjonalt til denne endringen tiln\u00e6rmet linj\u00e6rt. Dette blir omformet til et digitalt signal vi mottar som ferdig temperatur.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Underveis i prosjektet oppdaget vi at vi ikke kom til \u00e5 kunne p\u00e5virke relativ luftfuktighet i boksen og tok da avgj\u00f8relsen \u00e5 sl\u00f8yfe denne sensoren helt.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Vi hadde mye erfaring med temperatursensorer fra f\u00f8r, b\u00e5de gjennom fag p\u00e5 skolen og ved hobbyprosjekter, som f\u00f8rte til en enkel og ukomplisert implementering av sensoren. Vi har valgt \u00e5 plassere denne sensoren ved utgangen til utsugsviften slik at vi f\u00e5r en tempearturavlesning som er optimal for \u00e5 si noe om tilstanden til iGrow.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\"><em><strong>PIR-sensor<\/strong><\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: left\">PIR st\u00e5r for passive infrared-detector. Den fungerer ved at et pyroelement &#8220;ser&#8221; gjennom en segmentert optisk linse. Pyroelementet kan se infrar\u00f8dt lys, eller med andre ord varme. N\u00e5r en person beveger seg innenfor det segmenterte omr\u00e5det vil pyroelementet se varmen fra denne personen og unders\u00f8ker om det er bevegelse ved \u00e5 sjekke om flere segmenter blir &#8220;p\u00e5virket&#8221; av hendelsen.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\"><a href=\"http:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/400px-PIR_MOTION_SENSOR_MODULE.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-full wp-image-2045\" src=\"http:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/400px-PIR_MOTION_SENSOR_MODULE.jpg\" alt=\"400px-pir_motion_sensor_module\" width=\"400\" height=\"400\" srcset=\"https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/400px-PIR_MOTION_SENSOR_MODULE.jpg 400w, https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/400px-PIR_MOTION_SENSOR_MODULE-150x150.jpg 150w, https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/400px-PIR_MOTION_SENSOR_MODULE-300x300.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 400px) 100vw, 400px\" \/><\/a><\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Vi bruker PIR sensoren til \u00e5 regulere lyset i boksen. En plante &#8220;ser&#8221; ikke gr\u00f8nt lys. Dette gj\u00f8r at vi kan spare energi ved \u00e5 ikke bruke dette lysspekteret i det hele tatt n\u00e5r vi ikke har glede av det. Lyset blir da lilla, noe som ikke alltid er s\u00e5 \u00f8nskelig i et hjem. Derfor dimmer lyset fra lilla til hvitt n\u00e5r det er mennesker i rommet hvor planten st\u00e5r, eller skrur p\u00e5 det gr\u00f8nne spekteret ogs\u00e5.<\/p>\n<ul style=\"text-align: left\">\n<li><span style=\"text-decoration: underline\"><strong>Aktuatorer<\/strong><\/span><\/li>\n<\/ul>\n<p style=\"text-align: left\"><em><strong>Servo-motor<\/strong><\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: left\">En konstant magnet b\u00f8rste DC-motor er benyttet i kretsen som aktuator. Denne ble n\u00f8dvendig da vi \u00f8nsket \u00e5 skjule vannearmen mest mulig n\u00e5r den ikke var i bruk. L\u00f8sningen ble \u00e5 l\u00f8fte den frem ved bruk ved hjelp av en servomotor. Denne armen var i utgangspunktet ment drevet med tre servomotorer. Men stadig forenkling av oppgaven og redusert kompleksitet f\u00f8rte til at vi kune benyttet oss av en. Dette gj\u00f8r ogs\u00e5 at driverkretsen til motoren er litt overkill, men da vi brukte mye tid p\u00e5 \u00e5 forske frem en stabil DC til DC omformer s\u00e5 valgte vi \u00e5 bruke den likevel. Servo-motoren har innebygget logikk slik at det bare er \u00e5 sette 12V,\u00a0 jord og signal p\u00e5 pinnene, virkelig &#8220;plug and play&#8221;.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Vi forsket ogs\u00e5 p\u00e5 hvordan man skulle kunne f\u00e5 en servo-motor til ikke v\u00e6re begrenset til 180 grader, men kunne rotere rundt fritt s\u00e5 mange ganger den vil. Jakob kastet seg p\u00e5 oppgaven med iver. Fors\u00f8ket var vellykket, men ble dessverre ikke implementert. Se bilder fra fors\u00f8ket.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\"><a href=\"http:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/servomotorPOT2.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-full wp-image-2037\" src=\"http:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/servomotorPOT2.jpg\" alt=\"servomotorpot2\" width=\"4556\" height=\"2021\" srcset=\"https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/servomotorPOT2.jpg 4556w, https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/servomotorPOT2-300x133.jpg 300w, https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/servomotorPOT2-768x341.jpg 768w, https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/servomotorPOT2-1024x454.jpg 1024w\" sizes=\"auto, (max-width: 4556px) 100vw, 4556px\" \/><\/a><\/p>\n<p style=\"text-align: left\">For \u00e5 kunne lukke boksen etter endt operasjon m\u00e5tte vi bytte ut potentiometeret med ett nytt for \u00e5 f\u00e5 plass.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\"><a href=\"http:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/NypotServo2.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-full wp-image-2038\" src=\"http:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/NypotServo2.jpg\" alt=\"nypotservo2\" width=\"2042\" height=\"1219\" srcset=\"https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/NypotServo2.jpg 2042w, https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/NypotServo2-300x179.jpg 300w, https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/NypotServo2-768x458.jpg 768w, https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/NypotServo2-1024x611.jpg 1024w\" sizes=\"auto, (max-width: 2042px) 100vw, 2042px\" \/><\/a><\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Den mekaniske sperren borres vekk:<\/p>\n<p style=\"text-align: left\"><a href=\"http:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/ServoMod2.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-full wp-image-2039\" src=\"http:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/ServoMod2.jpg\" alt=\"servomod2\" width=\"1803\" height=\"2424\" srcset=\"https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/ServoMod2.jpg 1803w, https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/ServoMod2-223x300.jpg 223w, https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/ServoMod2-768x1033.jpg 768w, https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/ServoMod2-762x1024.jpg 762w\" sizes=\"auto, (max-width: 1803px) 100vw, 1803px\" \/><\/a><\/p>\n<p style=\"text-align: left\"><em><strong>Kabinettvifter<\/strong><\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: left\">For \u00e5 regulere varmen inne i boksen er en effektiv m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 \u00e5 skifte ut luften i boksen. Denne temperatureguleringen er proporsjonal med temperaturavviket fra \u00f8nsket verdi. Vi har plassert en vifte til innsug og en til utsug. Disse vil vekselvis bli aktivert og PWM styrt til \u00f8nsket hastighet ved behov. Viftene var allerede utstyrt med en egen pinne og logikk for PWM styring. Dette gjorde at vi slapp \u00e5 leke med slitsom problematikk med \u00e5 telle RPM p\u00e5 viften ved egen software. Dette er vanskelig siden man PWM`er motoren. Dette gj\u00f8r at et eventuelt tachometer, som teller rising eller falling edge, vil telle langt flere omdreininger enn de som har funnet sted.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\"><em><strong>Pumpe<\/strong><\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Dette er mer eller mindre en servo-motor som er koblet opp som pumpe. Denne pumpen bringer vannet fra vanntanken i kabinettet, til robotarmen som igjen vanner planten. Denne er drevet av en H-bro som vi fant ferdig produsert for form\u00e5let. Til forskjell fra servp-motoren har ikke denne innebygget logikk og denne ekstra driver kretsen er n\u00f8dvendig for at det skal fungere.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\"><em><strong>RGB LED-strips<\/strong><\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Til belysning av planten \u00f8nsket vi \u00e5 benytte oss av forskjellige lysspekter til froskjellige form\u00e5l for \u00e5 optimalisere plantens forhold. Som tidligere forklart s\u00e5 &#8220;ser&#8221; ikke planten gr\u00f8nt lysspekter, dette sammen med at vi vil ha et system som lar seg tilpasse nesten enhver plante, gj\u00f8r at vi valgte RGB lys. Remser med RGB lys er tilgjengelig i forkjellige oppl\u00f8sninger, alts\u00e5 antall LED per meter, og med forskjellige egenskaper. Den kan v\u00e6re vanntett, komme med ferdig dobbelsidig teip og mange andre mer eller mindre vesentlige forskjeller.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">LED stripsene som ble handlet inn var av den rimelige typen siden man skal lage en prototyp og &#8220;proof of concept&#8221; er tilstrekkelig. LED stripsene trekker ogs\u00e5 vesentlig mer str\u00f8m enn det en Arduino Mega kan levere s\u00e5 derfor m\u00e5 disse ogs\u00e5 ha en egen driver krets. Denne driverkretsen best\u00e5r av en effekt-MOSFET koblet inn p\u00e5 hver enkelt farge og den er igjen PWM styrt av Arduinoen. Slik kan man dimme lyset og bestemme farge.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Under test unders\u00f8kte vi om \u00f8nsket lysspekter fremgikk slik vi \u00f8nsket, se bilder.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/LillaLys2.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-2035\" src=\"http:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/LillaLys2.jpg\" alt=\"Lilla vekstlys\" width=\"2165\" height=\"2645\" srcset=\"https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/LillaLys2.jpg 2165w, https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/LillaLys2-246x300.jpg 246w, https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/LillaLys2-768x938.jpg 768w, https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/LillaLys2-838x1024.jpg 838w\" sizes=\"auto, (max-width: 2165px) 100vw, 2165px\" \/><\/a><\/p>\n<p style=\"text-align: left\"><a href=\"http:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/HvittLys2.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-full wp-image-2036\" src=\"http:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/HvittLys2.jpg\" alt=\"hvittlys2\" width=\"2054\" height=\"2427\" srcset=\"https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/HvittLys2.jpg 2054w, https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/HvittLys2-254x300.jpg 254w, https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/HvittLys2-768x907.jpg 768w, https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/HvittLys2-867x1024.jpg 867w\" sizes=\"auto, (max-width: 2054px) 100vw, 2054px\" \/><\/a><\/p>\n<ul style=\"text-align: left\">\n<li><span style=\"text-decoration: underline\"><strong>Driver kretser<\/strong><\/span><\/li>\n<\/ul>\n<p style=\"text-align: left\"><em><strong>Effekt-MOSFET<\/strong><\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Da en RGB strip kan trekke ganske mye mer str\u00f8m enn det som tillates gjennom en Arduino m\u00e5 man legge til en driverkrets. Driverkretsen til LED-stripsene best\u00e5r som nevnt av tre effekt\u00a0 MOSFETs som styrer mengden str\u00f8m og spenning ut til hvert enkelt fargesegment i RGB stripsen.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Disse effekt MOSFETs ble handlet inn i siste liten og sparte oss masse ufornuftig tull.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\"><em><strong>Buck-converter<\/strong><\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: left\">For \u00e5 omforme et DC niv\u00e5 til et annet kan man ikke som ved AC\u00a0 bare bruke en trafo s\u00e5 er det l\u00f8st. Grunne til dette er at AC signaler kan passere relativt uhindret gjennom kondensatorer av en gitt st\u00f8rrelse basert p\u00e5 n\u00e5r jeg brukte sist,<\/p>\n<p style=\"text-align: left\"><em><strong>Spenningsdelere<\/strong><\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Dette er den enkleste driverkretsen jeg vet om. Man m\u00e5ler rett og slett spenningen ut ved \u00e5 \u00f8legge til\u00a0 noe.<\/p>\n<ul style=\"text-align: left\">\n<li>kretskortutlegg<\/li>\n<\/ul>\n<p style=\"text-align: left\">Kretsen starter ved at vi f\u00f8rer str\u00f8m inn fra ett veggadapter som transformerer spenningen fra veggst\u00f8psel til 12V. Denne 12V blir da fordelt fra en koblingsboks til Arduinoen, buck-converteren, H-broa og LED-stripsene. Buck-convertern omformer spenningsniv\u00e5et fra 12V til stabile 5V og leverer det til servo-motoren.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Alt av tillegskretser, med unntak av H-broa og buck-convertern er implementert ved \u00e5 lage et eget prototype kretskort.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\"><em><strong>Kretskort<\/strong><\/em><\/p>\n<figure id=\"attachment_2034\" aria-describedby=\"caption-attachment-2034\" style=\"width: 1184px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><a href=\"http:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/Kretsen.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-2034 size-full\" src=\"http:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/Kretsen.png\" width=\"1184\" height=\"839\" srcset=\"https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/Kretsen.png 1184w, https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/Kretsen-300x213.png 300w, https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/Kretsen-768x544.png 768w, https:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/Kretsen-1024x726.png 1024w\" sizes=\"auto, (max-width: 1184px) 100vw, 1184px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-2034\" class=\"wp-caption-text\">Kretsutlegg<\/figcaption><\/figure>\n<p style=\"text-align: left\">Vi bestemte oss for \u00e5 fors\u00f8ke samle mest mulig av dillekretsene p\u00e5 et prototypekretskort. Dette er planlagt, koblet og loddet av oss, se tegning for mer info.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>ELEKTRONIKKEN I PROSJEKTET Her kommer en s\u00e5rt etterlengtet oppdatering fra den mystiske elektronikkgjengen i prosjektet iGrow. Siden vi har egen lab hjemme med det vi trenger av utstyr har vi de fleste tirsdager prioriotert \u00e5 styre p\u00e5 der. Denne posten skal fors\u00f8ke \u00e5 vise arbeidet som ligger bak den ferdige prototypen. M\u00e5let med prosjektet er [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":41,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[42],"tags":[],"class_list":["post-1961","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-igrow"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/dronesonen.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1961","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/dronesonen.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/dronesonen.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/dronesonen.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/41"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/dronesonen.usn.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1961"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/dronesonen.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1961\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2047,"href":"https:\/\/dronesonen.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1961\/revisions\/2047"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/dronesonen.usn.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1961"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/dronesonen.usn.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1961"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/dronesonen.usn.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1961"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}