Da vi m\u00f8ttes diskuterte vi de ulike forslagene, blandt dem var minigarasje, vekkerklokke, 3D printer og sikkerhetsystem. Vi endte opp med \u00e5 velge sikkerhetsystemet.<\/span><\/p>\n <\/p>\n Uke 35<\/b><\/p>\n Denne uka gikk \u00a0tiden med til \u00e5 finne ut hvilke oppgaver systemet v\u00e5rt skal utf\u00f8re og hvilke metoder vi kan bruke for f\u00e5 det til.<\/span><\/p>\n Vi kom fram til at systemet skal kunne l\u00e5se opp og igjen ytterd\u00f8ra samt \u00e5pne og lukke vinduer i huset automatisk og at det skal l\u00e6re seg typiske klokkeslett for avreise og ankomst. Poenget er at systemet skal l\u00e5se d\u00f8ra og lukke vinduer n\u00e5r huseieren drar og l\u00e5se og lukke opp n\u00e5r han kommer hjem. <\/span><\/p>\n S\u00e5 bestemte vi oss for at systemet skal omfatte smart vindu og d\u00f8rl\u00e5s, kamera med ansiktsgjenkjenning (del av d\u00f8rl\u00e5sen, p\u00e5 den m\u00e5ten at den gir noen bestemte personer tilgang til huset), bevegelsessensorer og for strengere sikkerhet er brikkeleser med \u201cn\u00e6rhetsteknologi\u201d (bluetooth, NFC eller lignende) inkludert. Utenfor vanlige ankomsttider vil vi at systemet skal kreve begge sikkerhetsmetoder for adgang. Datagutta utvekslet id\u00e9er rundt system modell.<\/span><\/p>\n <\/p>\n Uke 36<\/b><\/p>\n Vi har jobbet mer med hvordan systemet skal utf\u00f8re oppgavene sine og laget en midlertidig komponentliste.<\/span><\/p>\n Maskin s\u00e5 p\u00e5 ulike m\u00e5ter \u00e5 integrere l\u00e5semekanismen i d\u00f8ra og hvordan de skal f\u00e5 til \u00e5 \u00e5pne vinduet. Etter diskusjon med elektro virker det som steppermotorer blir en del av begge l\u00f8sningene.<\/span><\/p>\n Elektro kom fram til at de vil bruke arduino til styring av mekanismene i b\u00e5de vindu og d\u00f8r, fordi arduinoen er enkel \u00e5 tilpasse og har et stort komponentutvalg. Som bevegelsessensor valgte de \u00e5 bruke en PIR-detektor som ved hjelp av infrar\u00f8d sensor kan oppdage bevegelser i huset og utenfor inngangsd\u00f8ren. Det er en p\u00e5litelig og mye brukt sensor som brukes til nettopp dette, s\u00e5 valget var ganske enkelt.<\/span><\/p>\n Data fikk tak i Raspberry Pien, Pi kamera og \u00a0PIR-detektor fra skolen. Og deretter satt de i gang med \u00e5 installere operativsystem p\u00e5 Pien, i tillegg til \u00e5 installere software som trengtes for \u00e5 kunne styre Pien fra en annen PC over nettet, kalt \u201cPutty\u201d og \u201cXming\u201d. Dette gjorde de for \u00e5 slippe \u00e5 m\u00e5tte sette opp skjerm, tastatur og mus hver gang de skulle programmere p\u00e5 Pien. Dette ga datastudentene muligheten til \u00e5 programmere p\u00e5 Pien samtidig fra hver sin PC!<\/span><\/p>\n <\/p>\n Uke 37<\/b><\/p>\n Vi m\u00f8ttes for \u00e5 diskuterte l\u00f8sninger p\u00e5 hvordan ansiktsgjenkjenningen og kameraet skulle fungere. F\u00f8rst ville vi at kameraet skulle kunne bevege seg for \u00e5 finne ansiktet til folk uavhengig av h\u00f8yde, men bestemte til slutt at kameraet skulle v\u00e6re fiksert i d\u00f8ra siden det ikke vil utgj\u00f8re noen stor forskjell i dette prosjektet.<\/span><\/p>\n Elektro fikk tak i arduino mega og br\u00f8dbrett av skolen, s\u00e5 de kan g\u00e5 i gang med koding i arduino.<\/span><\/p>\n Data starta vi med \u00e5 laste ned og installere OpenCV, som er open source programvare som trengs for \u00e5 bruke ansiktsgjenkjenning med Pien. De lagde ogs\u00e5 et demo program, som kan ses i bruk p\u00e5 bildet under.<\/span><\/p>\n <\/p>\n Uke 38<\/b><\/p>\n Maskin diskuterte hvordan vindu\u00e5pneren skal fungere og kom fram til at de vil ha et design som overf\u00f8rer kraft fra en steppermotor til et tannhjul og videre til en gjengestang som skrus ut og \u00e5pner vinduet. Det ferdige designet ble printet ut ved hjelp additisjons produksjon (3D printet). Dette var fordi formene var s\u00e5pass komplekse at den m\u00e5ttet ha blitt delt opp om det skulle gj\u00f8res p\u00e5 en annen m\u00e5te.<\/span><\/p>\n Elektro arbeidet med kretsskjema for sikkerhetssystemet. Det er greit \u00e5 f\u00e5 en visuell oversikt over koblingen mellom de forskjellige komponentene. I utarbeiding av kretsskjema jobbet de i et program som heter Fritzing. Det var med forbehold om at ting kan endre seg ettersom vi jobber mer med prosjektet og uventede overraskelser kan gj\u00f8re at det blir andre l\u00f8sninger senere, men det er en god forel\u00f8pig illustrasjon og oversikt over sikkerhetssystemet v\u00e5rt.<\/span><\/p>\n Data planla hvordan de skulle f\u00e5 systemet til \u00e5 oppf\u00f8re seg smart. De s\u00e5 p\u00e5 ulike m\u00e5ter \u00e5 sette opp programmet, scripts, osv.<\/span><\/p>\n Uke 39<\/b><\/p>\n Elektro startet arbeidet med hvordan \u00e5pning\/l\u00e5sing av d\u00f8r og vindu skal fungere rent kodemessig.<\/span><\/p>\n De tenkte ogs\u00e5 ut m\u00e5ter for kommunikasjon mellom raspberry pi og arduino og hvilken mikrokontroller som skal styre hva.<\/span><\/p>\n Maskin lagde CAD-modell til vindu\u00e5pneren og leverte den til 3D printing. De unders\u00f8kte ogs\u00e5 hvilke deler som m\u00e5tte kj\u00f8pes inn til denne. S\u00e5 skaffet de materialer til selve vinduet og begynte \u00e5 bygge det.<\/span><\/p>\n Data starta \u00e5 programmere scriptet for deteksjon av n\u00e5r en person drar og returnerer til hjemmet. Scriptet kalte de TimeLogger.<\/span><\/p>\n <\/p>\n Uke 40<\/b><\/p>\n Data og Elektro hadde et kort m\u00f8te hvor det ble diskutert forskjellige grensesnitt mellom Raspberry Pi og Arduino. Etter litt bestemte de seg for \u00e5 bruke i2c-metoden, i stedet for firmata. <\/span><\/p>\n Maskin skaffet deler til vindu\u00e5pneren (gjengestang, steppermotor, vinkelledd, tanhjul, mm) og fortsatte \u00e5 bygge vinduet. Deler av vinduet m\u00e5ttet bygges p\u00e5 nytt pga for d\u00e5rlig h\u00e5ndtverk, men det ble ferdig i l\u00f8pet av uka.<\/span><\/p>\n Elektro kom fram til \u00e5 bruke I<\/span>2<\/span>C overf\u00f8ring i kommunikasjonen mellom arduino og Raspberry PI. De testet hvordan slik overf\u00f8ring fungerer ved \u00e5 jobbe med programmering av dette i arduino. S\u00e5 testet de overf\u00f8ring og det fungerte som det skulle mellom en arduino nano og en arduino mega. Da gjenst\u00e5r det \u00e5 se om det fungerer like problemfritt mellom Raspberry Pi og arduino. Det ble ogs\u00e5 gjort noen endringer p\u00e5 kretsskjema for \u00e5 akkomodere endringene i l\u00f8sningene v\u00e5re.<\/span><\/p>\n Data fant ogs\u00e5 ut at vi trengte enda en PIR-detektor for scriptet som sjekket n\u00e5r en person drar og returnerer. Og implementerte dette i koden.<\/span><\/p>\n <\/p>\n Uke 41<\/b><\/p>\n Maskin fikk tak i resten av delene de trengte til vindu\u00e5pneren, satte den sammen og testet at den fungerte som den skulle.<\/span><\/p>\n Data besteme seg for \u00e5 bruke en enkel database for \u00e5 lagre tidene huseieren dro og kom hjem. Valget falt p\u00e5 TinyDB siden den ikke trenger noen form for kommunikasjon eller SQL. Den lagrer alt i en lokal fil, er lett \u00e5 bruke og godt dokumentert.<\/span><\/p>\n Elektro fant ut at dei ikke trengte I<\/span>2<\/span>C likevel. Dei skal l\u00f8se kommunikasjon mellom PI og arduino med kun 2 ledninger i stedet, siden de fant ut at det er mer hensiktsmessig i forhold til v\u00e5r oppgave ettersom PIen kun skal styre om Arduinoen skal \u00e5pne d\u00f8ra og vinduet, og Arduinoen skal gi signal til PIen n\u00e5r brikkeleseren er brukt. Etter dette satte de i gang med \u00e5 se p\u00e5 koding av steppermotorene.<\/span><\/p>\n <\/p>\n Uke 42<\/b><\/p>\n Data begynte med script nummer to, som skulle hente dataen fra databasen og lage det de kalte \u201cTimeFrame\u201d, som deretter skulle brukes til \u00e5 vite n\u00e5r man skulle l\u00e5se vinduer og d\u00f8rer, ved \u00e5 sende signal til Arduinoen n\u00e5r visse betingelser var sanne. <\/span><\/p>\n Maskin fortsatte \u00e5 jobbe med hvordan d\u00f8rl\u00e5sen skal fungere. Kom fram til at en god l\u00f8sning er \u00e5 montere en steppermotor rett p\u00e5 l\u00e5seakselen. De begynte ogs\u00e5 \u00e5 tegne boksen som skal skjule l\u00e5sesystemet, men denne kan ikke gj\u00f8res ferdig f\u00f8r vi f\u00e5r tak i en d\u00f8r og bygger en ramme til denne.<\/span><\/p>\n Elektro jobbet med arduinokode for \u00e5pning og l\u00e5sing av vindu og d\u00f8rer. De lekte litt med \u00a0tanken \u00e5 lage power supply og en batteribackup som kan sl\u00e5 inn hvis str\u00f8mmen g\u00e5r eller blir tuklet med.<\/span><\/p>\n <\/p>\n Uke 43<\/b><\/p>\n Data fant ut at n\u00e5r tidene er lagret i databasen m\u00e5 de tas ut og analyseres for \u00e5 kunne lage en TimeFrame. TimeFrame er gjennomsnittet av n\u00e5r personen drar og kommer hjem fra jobb.<\/span><\/p>\n F.eks. hvis personen drar ca. 07 og kommer hjem ca 16 hver dag vil timeFrame-en v\u00e6re 07-16.<\/span><\/p>\n Vi har gjort det slik at vi bare tar med ukedagene. Helgen (l\u00f8rdag og s\u00f8ndag) er ikke med i beregningen. Personen m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re borte mellom 5 og 10 timer for at det skal bli tatt med. <\/span><\/p>\n Elektro jobbet videre med arduino-koden. De gjorde endringer p\u00e5 hvordan \u00e5pning og l\u00e5sing av b\u00e5de vinduer og d\u00f8r skal foreg\u00e5.<\/span><\/p>\n Maskin diskuterte hva som er beste plassering for PIR-detektorer og PI kamera. Etter konsultering med data og elektro anng\u00e5ende plass til ledninger og n\u00f8dvendige komponenter bestemte de seg for at det beste var \u00e5 plassere sensorene over d\u00f8ra, den med kamera og PIR p\u00e5 utsiden og den med bare PIR p\u00e5 innsiden. Denne plasseringen gj\u00f8r det lettere \u00e5 trekke ledninger til sensorene.<\/span><\/p>\n <\/p>\n Uke 44<\/b><\/p>\n Maskin tegnet bokser til PIR-detektor og PI kamera, dokumenterte disse i 2D og leverte modell til 3D printing.<\/span><\/p>\n![\"raspi\"](\"http:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/11\/RasPi-e1479244232624.jpg\")
<\/a>![](\"http:\/\/dronesonen.usn.no\/wp-content\/uploads\/2016\/11\/RasPi-Remote-Control-med-Xming-og-Putty-e1479244885826.png\")
<\/a><\/p>\n<\/a><\/p>\n<\/a><\/p>\n<\/a><\/p>\n<\/a><\/p>\n<\/a><\/p>\n<\/a><\/p>\n<\/a><\/p>\n<\/a><\/p>\n<\/a><\/p>\n<\/a><\/p>\n<\/a><\/p>\n